//dere kan dele disse innleggene på bloggen deres om dere vil! :-)
Er litt vrien og skaffe bilder fra en pc som er ødelagt, men skal ordne at jeg får tatt ALT av bilder fra den så det blir lettere. Også har blogg.no vært her PÅ TRYNE, noen som har merket det? lagde DET innlegget og la inn bilder og nå er ALT borte så jeg må begynne helt på nytt igjen.
Får vell begynne på nytt da og bilder som ikke har noe med historien og gjøre. Skal bytte ut bildene , imorgen det LOVER jeg!



Etter å ha sagt til mamma og resten fikk vite det, dro vi til legen får å høre på hjertelyd og sjekke om alt sto til i magen. Jordmoren smøret på gele på magen og gikk rundt magen, det var hjertelyd overalt og hun sa " Nei, her er EN aktiv baby som rører på seg mye, det er aktivitet overalt jo!" Jeg var der med mamma og barnefar. Jeg var så glad aldri kjent noe slikt i hjertet, det var lykkerus rett og slett!
På veien hjem dro barnefaren en plass og jeg og mamma gikk sammen hjemover, og hun sa " tenk om det er to inni magen din, vi har jo tvillinger i familien "jeg stoppet opp å så på henne og tenkte " hun hadde jo rett med at jeg var gravid, hvorfor skal hun ta feil nå"..Jeg rister på hodet og sa " AKKURAT nå mamma, så splittet eggene seg...du er jo en voodoo dame, er det tvillinger er det din skyld! " Vi lo det av oss og tenkte ikke mer på det.
Jeg spydde i 18uker i strekk, hvergang jeg spiste så måtte jeg spy etter en time. Ingenting holdt seg i magen, men magen den ble større og større.
På alle kontroller så vokste magen min helt perfekt, ingenting var galt med jern prosenten i kroppen. Fikk mye skryt for nesten alle gravide har noe som mangler siden "barnet/barna" tar opp så mye fra kroppen. Så jordmoren var kjempe stolt over meg og sa jeg skulle forsette med det jeg gjorde.
Jeg var mye ute å gikk i byen, det var så mye blikk fra alle kanter jeg følte meg innesperret i min egen bobble! Fikk rett og slett klaus og ville hjem med engang, men jeg hadde full støtte av venninner så de motet meg opp til og glemme av de som stirret og ga meg " hoff, stakkars jente " blikket.

Etter den hendelsen fikk jeg ett behov til og bli sett og hørt på en måte, så jeg startet en blogg jeg kom på topplisten. Da syns jeg det ble for mye, at folk virkelig kan være så ond og kommentere så frekt.. ( Historien om dette, finner du HER innlegget heter HUN BLÅSER OPP MAGEN )
Ukene gikk og jeg ble større og større, alle mistenkte det var tvillinger. Jeg er så sta av meg selv at jeg nektet og nevnte at alle gravide vokser forskjellige.
Etter en lang og spennende vente tid skulle jeg endelig få se "barnet" mitt som var i magen, vi dro til kirkenes. Jeg, barnefar, mamma og stefaren min.
Jordmoren ropte meg inn, jeg og barnefaren reiste oss opp så sa jeg til mamma " jah, skal du komme? ". Som om jeg ville gått inn dit og sett "barnet" mitt på skjermen uten henne, var en selvfølge at hun ble med meg. Hun hadde støttet meg siden dag en og vært ved min side på alle kontroll. Mens ste faren min ventet på vente rommet.
Jeg la meg ned og jordmoren spurte meg om jeg var klar, jeg så på barnefaren og mamma smilte. Jeg nikket bare med ett smil og gele'en ble satt på magen og skjermen ble slått på... Ultralyd er noe jeg aldri har forstått før, men denne gangen forsto jeg at jeg så ett stort hode og litt av kroppen. Hun sjekket øverst på magen og stoppet mens hun tok bilde, tårene randt jeg var så glad.. Jeg så på barnefaren og sa " se, babyen vårs.."
Jordmoren gikk vidre ned på magen...jeg stoppet opp og braste ut " ET HODE TIL?!?! HVA?!! ".. Hun var rolig og sa " gratulerer det er tvillinger ". Jeg snudde meg i all sjokk mens jeg så på mamma og barnefaren, mamma tok hånden foran ansiktet og sukket mens barnefaren bare satt i all sjokk selv, han sa ingenting..
I slikte situasjoner så klarer jeg ikke å koble alt av følelser sammen, så jeg begynte å skrike mens jeg lo.. Jordmoren var litt små sint og sa jeg skulle ligge i ro, jeg var i sjokk jeg klarte ikke til mamma sa til meg at jeg måtte skjerpe meg og ligge i ro.
Jeg tok meg sammen og jordmoren sa at de begge lå i samme morkake noe som er veldig uvanlig så de kunne ikke ta meg imot lengre, jeg måtte vidre til Tromsø til neste sjekk, barnefaren spurte etter at han kom ut av sjokket om det var to gutter eller jenter. Hun sjekket å sa det var to jenter, jeg ble overlykkelig! barnefaren var også glad, men det hadde ikke gjort oss begge om det var en gutt eller jente. Vi var stolte uansett hva som var i magen, for dette var VÅRT!
Vi dro ut fra rommet og takket jordmoren.. mamma sa til stefaren min at det va tvillinger alt som kom ut av han var " jaha... jaja " hva skal man si når alle er i sjokk? så det forsto jeg ganske godt at han sa. I bilen hjemover var det ganske stille, ingen sa noe i 2timer..
Hvordan hadde du reagert om du gikk 18uker gravid og funne ut det var to og ikke en?
Hva syns du om historien?